KAPITTEL 3

MENNESKETS UTVIKLING

·         Arv og miljø

·         Sammenhengen mellom arv og miljø

·         Eriksons teori om den sosiale utviklingen

·         Piagets teori om den tankemessige utviklingen

ARV

·         Det som påvirker mest av arv og miljø er miljø

·         Eia-debatten

·         Homofili, presentasjoner i skolen, kriminalitet

·         Livets begynnelse: 23+23 kromosomer smelter sammen.

·         Alle Celler i kroppen har 46 kromosomer, untaket er kjønnsceller.

·         Et menneske har om lag 25 000 gener

·         Genene styrer den fysiske-motoriske utviklingen

·         Genene finnes i dominat og recessiv utgave.

·         Eksempel: om du kan rulle tungen.

·         Hva er arv, miljø eller begge deler?

MILJØ

·         Miljø er alt som omgir oss fra fødselen, ja faktisk før det også, hvorfor?

·         Hvis man røyker, drikker kan man få et missfostret barn.

·         Røyking og generalisert angs

·         Sosialisering: Hva er det?

·         Sosialisering er å vokse inn i et samfunn og en kultur med bestemt normer og verdier.

·         Familie, kontaktnett, samfunnet

PRIMÆRSOSIALISERING

·         Den første og mest gjennomgripende form for sosialisering: Familien

SEKUNDÆRSOSIALISERING

·         Styrer individet inn i nye roller og funksjoner: Barnehage, skole, fritidsaktiviteter, idrettslag, venner osv.

BRONFENBRENNES UTVIKLINGSØKOLOGI

MIKROSYSTEMET

·         Nærmiljøene barn og unge ferdes i.

·         Forskjell på å vokse opp på Grünerløkka og Lofoten

·         Hjem, Barnehage, skole, nabolag...

·         Den viktigste delen av oppvekstsystemet

·         Mesosystemet (meso=midten)

·         Betegner samspillet mellom de forskjellige arenaene barn og unge ferdes i.

·         Forholdet mellom skole og hjem

·         Eks. Foreldre som aldri stiller på foreldremøter og stiller seg i likegyldig til barnas læring.

·         Forholdet mellom venneflokk og nabolag

EKSOSYSTEMET (ekso=utenfor)

·         Arenaer der barna og unge sjelden eller aldri er til stede, men der det likevel skjer ting som påvirker barnet.

·         Foreldrenes arbeidsplass

·         Avgjørelser i skolestyrey, kommunestyret etc.

MAKROSYSTEMET (makro=stor)

·         Verdier, ritualer, tradusjoner, livssyn, politiske ideologier, den økonomiske politikken etc. i den kulturen der oppveksten foregår.

SAMMENHENGEN MELLOM ARV OG MIJØ

·         Arv er viktigst (bioligisk psykologi)

·         Miljøet er viktigst (sosialpsykologi)

·         Arv og miljø har like stor betydning (systemperspektivet)

·         Barnet har evne til å forandre seg selv og miljøet omkring (humanistisk psykologi)

TEORIER OM MENNESKETS UTVIKLING

·         Sosial læring: et viktig begrep, fordi stadiemodeller handler om dette. Imitasjon og modellæring.

·         Finn eksempler på at du og jevnaldrende har lært atferd av film, musikk eller reklamemodeller.

·         Finn eksempler på sosiale likheter mellom deg og foreldrene dine.

ERIKSONS 8 FASER I DEN SOSIALE UTVIKLINGEN

·         Han var en tidligere psykoanalytiker

·         1902-1994

·         (0-1,5 ÅR) TILLIT ELLER MISTILLIT

·         Barnet utvikler en grunnleggende tillit eller mistillit til omgivelsene.

·         Barnet har krav og foreldrene krav, for eksempel i forhold til søvn og mat.

·         Sosialisering/ oppdragelse i forhold til forbud (ikke riv ned det!) osv.

·         Fra ‘’ikke-sosial’’ fase til utvikling av jeg- bevissthet

·         4-5 måneder: gjensynsglede

GRUNNLEGGENDE SELVSENDIGHET / SKAM OG TVIL (1,5 -  3 ÅR)

• Barnet får en stadig sterkere jeg-bevissthet
• Presosial/egosentrisk atferd (klarer i begrenset grad å tilpasse seg andre)
• Krav om renslighet kan føre til en følelse av nederlag.

INITITATIV ELLER SKYLD FØLELSE (3-6 ÅR)

• Utvidelse av den sosiale kretsen.
• Kjønnsidentitet.
• Grensesetting: Ved uklare grenser kan barnet generalisere skyldfølelse
• Barnet må være sikker på hvor grensene går mellom hva som er akseptabel og ikke-akseptabel atferd.

ARBEIDSIVER ELLER UNDERLEGEN HET (6-12 ÅR)

• Sammenligner seg mer med andre (for eksempel i skolen/idrett).
• Utvikler empati og selvinnsikt (som regel)
• Evne til metarefleksjon over for eksempel sosiale relasjoner og ekistensielle spørsmål

IDENTITET ELLER ROLLEKONFLIKT (13 år til tidlig voksenalder)

• Puberteten.
• Utvikler evnen til å tenke logisk om abstrakte situasjoner.
• Sammenligne seg med andre.

NÆRHET ELLER ISOLASJON (tidlig voksenalder)

• Personen modnes for vennskap og kjærlighet på et dypere plan.
• Sosial modenhet
• Finne sin plass i arbeidslivet.
• Dersom en ikke lykkes med dette, kan en følelse av isolasjon tilta.
• Arbeidsledighet og rusmisbruk

PRODUKTOVT ELLER STILLESTÅDENDE – midtveis i livet

• Evnen til å finne lykke og mening i familieliv og arbeid.
• Klare forskjeller mellom de som lykkes og de som mislykkes.
• Å mislykkes med dette kan føre til en følelse av nederlag og kan få utslag som for eksempel sterk selvopptatthet eller tilbakevending til atferd fra tidligere stadier.
• Skilsmisse, arbeidsledighet og rusmisbruk

JEG INTEGRITET ELLER FORTVILELSE - Aldredom

• Jeg-integritet i siste fase vil si at vi har en følelse av å ha funnet mening i tilværelsen.
• Vi kan forsone oss med at livet går videre med nye generasjoner og at livet tar slutt.

FORDYPNING: PROSOSIAL ATFERD

• Betyr: God sosial atferd.
• Positiv atferd
• Prososial atferd
• Altruistisk atferd
• Fase 1: Egoistisk atferd
• Fase 2: Orientering mot andres behov
• Fase 3: Et ønske om tilslutning fra andre
• Fase 4: Evnen til å vise empati/skyldfølelse
• Fase 5: Internalisering

DET TANKEMESSIGE UTVIKLINGSOMRÅDET

• Definisjon på tenkning: Er en indre aktivitet der en manipulerer med indre representasjoner for ytre ting og hendelser.
• Egg er både en forestilling basert på hukommelse, et begrep, et ord og kan inngå som et ord i en setning og da få nye betydninger.
• Et annet eksempel: Kart. Memorer kartet.

KOGNETIV PSYKOLOGI OG LÆRING

• Det kognitive læringssynet – noe skjer inne i hodet på den som lærer – mennesket har en iboende aktivitetstrang – sansene våre mottar stimulering som omformes til informasjon og lagres i hukommelsen. Kognitivister er opptatt av språk, tenkning og problemsløsning - fokus på indre motivasjon for læring- lite fokus på følelser. Menneskesyn – mennesket er et aktivt og tenkende vesen

KOGNITIV LÆRINGSTEORI

• Menneskets egenskap til å bearbeide og lagre våre opplevelser  og erfaringer er unik
• To sentrale lagringsenheter

KORTIDSMINNE (KTM)

·         LANGTIDSMINNE (LTM)

• TRE SENTRALE STADIER I BEGGE MINNE ENHETENE
• Innkoding – hvordan vi bearbeider informasjonen i form av sanseinntrykk eller stimulering til en slags kode eller representasjon som minnesystemet kan akseptere
• Lagring - hvordan vi oppbevarer det som er innkodet
• Framhenting – hvordan vi trekker frem i bevisstheten det vi har lagret

JEAN PIAGET (1896 -1980)

·         Sentrale begreper:

·          Kognitive strukturer – mentale redskaper for
    erkjennelse  og kunnskap

·         Skjema – grunnpilarer i strukturene
    Skjemaene blir konstruert av individet,
   det skjer en mental bearbeiding

ASSIMILIASJON

·         Når barnet oppfatter hendelser, objekter og personer ut i fra sin kognitive struktur, dvs. tolker hendelser og ting ut i fra skjemaer man allerede har. Det som ikke barn kan assimilere, eksisterer ikke for barna. Assimilasjonen driver barnets utforskning.

AKKOMODASJON

·         Akkommodasjon – endrer/tilpasser skjemaene. Dette er nødvendig for å utvikle kunnskap og nye handlinger.

PERIODER I DEN TANKEMESSIGE UTVIKLINGEN

• Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
• Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
• Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år)
• Formaloperasjonelle stadiet
  (fra ca. 11 år)

SENSOMOTORISKE STADIET (0-2 år)

·         Barnets erkjennelse foregår gjennom sansning og motorikk

• Barnets kunnskap er fullstendig bundet til det hun kan se og gjøre med tingene
• Barnet kan egentlig ikke tenke i den forstand at hun kan manipulere med indre representasjoner av ytre ting og hendelser
• I løpet av denne perioden tilegner barnet seg fire erkjennelsesmessige kategorier objekt, rom, kausalitet (årsak/virkning) og tid
• Først som handlingskategorier, etter hvert som begrepskategorier
• Utviklingen av objektpermanens
• Barnets viten er knyttet til egne handlinger. Kan ikke løse problemer i tanken alene

PREOPERASJONELLE STADIET (2-7 år)

• Utvikling av symbolfunksjonen.
• Barnet utvikler systemer for indre representasjon av ting og hendelser. De ytre handlingene flytter inn på det indre plan.
• I begynnelsen er begrepene ustabile og skifter innhold etter situasjonen
• Fra 4 års alderen  - tenkningen er nært knyttet til den direkte persepsjonen. Den er intuitiv.

EKSEMPLER

·         En fireåring skal legge like mange brikker i to rekker, vil gjerne legge brikkene i to like lange rekker uavhengig av antall brikker.

• Vannglass A og B like store glass og like mye vann, heller vann fra A over til glass C som er lavere, men bredere. Barnet vil si at det er mest vann i glass B og minst i C, fordi han bruker det mest synlige, høyden på vannet, som vurderingsgrunnlag.

EGOSENTRISME

• Barnet tenker det han/hun selv ser.
• Tenkningen er sentrert omkring eget jeg. Tar utgangspunkt i seg selv og egen situasjon.

FLERE KJENNETEGN VED FØRSKOLEALDEREN

• Animisme (resultat av egosentrisme, døde ting er lik en selv, slår seg, sover etc.)
• Irreversibel tenkning (klarer ikke å snu tankerekkene)
• Klarer ikke å konservere

KONKRET- OPERASJONELT (7-11 år)

·         Tenke logisk og formålsbevisst, dvs. operasjonelt

• Konkret -  kun ved tingene foran seg at barnet klarer å kategorisere, foreta sammenligninger og trekke slutninger
• Vanskeligheter med tekstoppgaver uten konkret materiale
• Overordnede og underordnede begreper, klassifisere og systematisere

FORMELT-OPERASJONELLE STADIET (fra ca. 11 år)

• kan tenke logisk på et abstrakt plan, tankeoperasjonene blir formal logisk
• kan systematisk analysere alle muligheter i en situasjon og trekke de logisk riktige slutningene på grunnlag av gitte antakelser, hypotetisk-deduktiv tenkning.
• Kan sette frem hypoteser og prøve dem ut på en systematisk måte
• Det er nettopp denne evnen til  reell ”vitenskapelig” tenkning som kjennetegner det formelt-operasjonelle stadiet
• Dette er Piagets endemål for beskrivelse av den kognitive utviklingen
• Tenkningen blir mer avansert og kompleks også etter 15 år men bare økt kunnskap, ikke kvalitative endringer i den kognitive strukturen
• Tilsvarende skyldes gale slutninger hos voksne, manglende kunnskap og ikke manglende logisk struktur

KRITIKK AV PIAGET

• Ser barnet i et sosialt vakuum, en aktiv agent som driver frem egen utvikling gjennom handlinger med ting i omgivelsene.
• Studier viser at barnet fra første stund er orientert mot de sosiale aspektene i omgivelsene, og oppsøker sosial interaksjon.
• Utelater  mening og motivasjon som betydningsfullt ved oppgaveløsning