KAPITTEL 3

MENNESKETS UTVIKLING

·         Arv og miljø

·         Sammenhengen mellom arv og miljø

·         Eriksons teori om den sosiale utviklingen

·         Piagets teori om den tankemessige utviklingen

ARV

·         Det som påvirker mest av arv og miljø er miljø

·         Eia-debatten

·         Homofili, presentasjoner i skolen, kriminalitet

·         Livets begynnelse: 23+23 kromosomer smelter sammen.

·         Alle Celler i kroppen har 46 kromosomer, untaket er kjønnsceller.

·         Et menneske har om lag 25 000 gener

·         Genene styrer den fysiske-motoriske utviklingen

·         Genene finnes i dominat og recessiv utgave.

·         Eksempel: om du kan rulle tungen.

·         Hva er arv, miljø eller begge deler?

MILJØ

·         Miljø er alt som omgir oss fra fødselen, ja faktisk før det også, hvorfor?

·         Hvis man røyker, drikker kan man få et missfostret barn.

·         Røyking og generalisert angs

·         Sosialisering: Hva er det?

·         Sosialisering er å vokse inn i et samfunn og en kultur med bestemt normer og verdier.

·         Familie, kontaktnett, samfunnet

PRIMÆRSOSIALISERING

·         Den første og mest gjennomgripende form for sosialisering: Familien

SEKUNDÆRSOSIALISERING

·         Styrer individet inn i nye roller og funksjoner: Barnehage, skole, fritidsaktiviteter, idrettslag, venner osv.

BRONFENBRENNES UTVIKLINGSØKOLOGI

MIKROSYSTEMET

·         Nærmiljøene barn og unge ferdes i.

·         Forskjell på å vokse opp på Grünerløkka og Lofoten

·         Hjem, Barnehage, skole, nabolag...

·         Den viktigste delen av oppvekstsystemet

·         Mesosystemet (meso=midten)

·         Betegner samspillet mellom de forskjellige arenaene barn og unge ferdes i.

·         Forholdet mellom skole og hjem

·         Eks. Foreldre som aldri stiller på foreldremøter og stiller seg i likegyldig til barnas læring.

·         Forholdet mellom venneflokk og nabolag

EKSOSYSTEMET (ekso=utenfor)

·         Arenaer der barna og unge sjelden eller aldri er til stede, men der det likevel skjer ting som påvirker barnet.

·         Foreldrenes arbeidsplass

·         Avgjørelser i skolestyrey, kommunestyret etc.

MAKROSYSTEMET (makro=stor)

·         Verdier, ritualer, tradusjoner, livssyn, politiske ideologier, den økonomiske politikken etc. i den kulturen der oppveksten foregår.

SAMMENHENGEN MELLOM ARV OG MIJØ

·         Arv er viktigst (bioligisk psykologi)

·         Miljøet er viktigst (sosialpsykologi)

·         Arv og miljø har like stor betydning (systemperspektivet)

·         Barnet har evne til å forandre seg selv og miljøet omkring (humanistisk psykologi)

TEORIER OM MENNESKETS UTVIKLING

·         Sosial læring: et viktig begrep, fordi stadiemodeller handler om dette. Imitasjon og modellæring.

·         Finn eksempler på at du og jevnaldrende har lært atferd av film, musikk eller reklamemodeller.

·         Finn eksempler på sosiale likheter mellom deg og foreldrene dine.

ERIKSONS 8 FASER I DEN SOSIALE UTVIKLINGEN

·         Han var en tidligere psykoanalytiker

·         1902-1994

·         (0-1,5 ÅR) TILLIT ELLER MISTILLIT

·         Barnet utvikler en grunnleggende tillit eller mistillit til omgivelsene.

·         Barnet har krav og foreldrene krav, for eksempel i forhold til søvn og mat.

·         Sosialisering/ oppdragelse i forhold til forbud (ikke riv ned det!) osv.

·         Fra ‘’ikke-sosial’’ fase til utvikling av jeg- bevissthet

·         4-5 måneder: gjensynsglede

GRUNNLEGGENDE SELVSENDIGHET / SKAM OG TVIL (1,5 -  3 ÅR)

• Barnet får en stadig sterkere jeg-bevissthet
• Presosial/egosentrisk atferd (klarer i begrenset grad å tilpasse seg andre)
• Krav om renslighet kan føre til en følelse av nederlag.

INITITATIV ELLER SKYLD FØLELSE (3-6 ÅR)

• Utvidelse av den sosiale kretsen.
• Kjønnsidentitet.
• Grensesetting: Ved uklare grenser kan barnet generalisere skyldfølelse
• Barnet må være sikker på hvor grensene går mellom hva som er akseptabel og ikke-akseptabel atferd.

ARBEIDSIVER ELLER UNDERLEGEN HET (6-12 ÅR)

• Sammenligner seg mer med andre (for eksempel i skolen/idrett).
• Utvikler empati og selvinnsikt (som regel)
• Evne til metarefleksjon over for eksempel sosiale relasjoner og ekistensielle spørsmål

IDENTITET ELLER ROLLEKONFLIKT (13 år til tidlig voksenalder)

• Puberteten.
• Utvikler evnen til å tenke logisk om abstrakte situasjoner.
• Sammenligne seg med andre.

NÆRHET ELLER ISOLASJON (tidlig voksenalder)

• Personen modnes for vennskap og kjærlighet på et dypere plan.
• Sosial modenhet
• Finne sin plass i arbeidslivet.
• Dersom en ikke lykkes med dette, kan en følelse av isolasjon tilta.
• Arbeidsledighet og rusmisbruk

PRODUKTOVT ELLER STILLESTÅDENDE – midtveis i livet

• Evnen til å finne lykke og mening i familieliv og arbeid.
• Klare forskjeller mellom de som lykkes og de som mislykkes.
• Å mislykkes med dette kan føre til en følelse av nederlag og kan få utslag som for eksempel sterk selvopptatthet eller tilbakevending til atferd fra tidligere stadier.
• Skilsmisse, arbeidsledighet og rusmisbruk

JEG INTEGRITET ELLER FORTVILELSE - Aldredom

• Jeg-integritet i siste fase vil si at vi har en følelse av å ha funnet mening i tilværelsen.
• Vi kan forsone oss med at livet går videre med nye generasjoner og at livet tar slutt.

FORDYPNING: PROSOSIAL ATFERD

• Betyr: God sosial atferd.
• Positiv atferd
• Prososial atferd
• Altruistisk atferd
• Fase 1: Egoistisk atferd
• Fase 2: Orientering mot andres behov
• Fase 3: Et ønske om tilslutning fra andre
• Fase 4: Evnen til å vise empati/skyldfølelse
• Fase 5: Internalisering

DET TANKEMESSIGE UTVIKLINGSOMRÅDET

• Definisjon på tenkning: Er en indre aktivitet der en manipulerer med indre representasjoner for ytre ting og hendelser.
• Egg er både en forestilling basert på hukommelse, et begrep, et ord og kan inngå som et ord i en setning og da få nye betydninger.
• Et annet eksempel: Kart. Memorer kartet.

KOGNETIV PSYKOLOGI OG LÆRING

• Det kognitive læringssynet – noe skjer inne i hodet på den som lærer – mennesket har en iboende aktivitetstrang – sansene våre mottar stimulering som omformes til informasjon og lagres i hukommelsen. Kognitivister er opptatt av språk, tenkning og problemsløsning - fokus på indre motivasjon for læring- lite fokus på følelser. Menneskesyn – mennesket er et aktivt og tenkende vesen

KOGNITIV LÆRINGSTEORI

• Menneskets egenskap til å bearbeide og lagre våre opplevelser  og erfaringer er unik
• To sentrale lagringsenheter

KORTIDSMINNE (KTM)

·         LANGTIDSMINNE (LTM)

• TRE SENTRALE STADIER I BEGGE MINNE ENHETENE
• Innkoding – hvordan vi bearbeider informasjonen i form av sanseinntrykk eller stimulering til en slags kode eller representasjon som minnesystemet kan akseptere
• Lagring - hvordan vi oppbevarer det som er innkodet
• Framhenting – hvordan vi trekker frem i bevisstheten det vi har lagret

JEAN PIAGET (1896 -1980)

·         Sentrale begreper:

·          Kognitive strukturer – mentale redskaper for
    erkjennelse  og kunnskap

·         Skjema – grunnpilarer i strukturene
    Skjemaene blir konstruert av individet,
   det skjer en mental bearbeiding

ASSIMILIASJON

·         Når barnet oppfatter hendelser, objekter og personer ut i fra sin kognitive struktur, dvs. tolker hendelser og ting ut i fra skjemaer man allerede har. Det som ikke barn kan assimilere, eksisterer ikke for barna. Assimilasjonen driver barnets utforskning.

AKKOMODASJON

·         Akkommodasjon – endrer/tilpasser skjemaene. Dette er nødvendig for å utvikle kunnskap og nye handlinger.

PERIODER I DEN TANKEMESSIGE UTVIKLINGEN

• Sensomotoriske stadiet (0-2 år)
• Preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
• Konkret operasjonelle stadiet (7-11 år)
• Formaloperasjonelle stadiet
  (fra ca. 11 år)

SENSOMOTORISKE STADIET (0-2 år)

·         Barnets erkjennelse foregår gjennom sansning og motorikk

• Barnets kunnskap er fullstendig bundet til det hun kan se og gjøre med tingene
• Barnet kan egentlig ikke tenke i den forstand at hun kan manipulere med indre representasjoner av ytre ting og hendelser
• I løpet av denne perioden tilegner barnet seg fire erkjennelsesmessige kategorier objekt, rom, kausalitet (årsak/virkning) og tid
• Først som handlingskategorier, etter hvert som begrepskategorier
• Utviklingen av objektpermanens
• Barnets viten er knyttet til egne handlinger. Kan ikke løse problemer i tanken alene

PREOPERASJONELLE STADIET (2-7 år)

• Utvikling av symbolfunksjonen.
• Barnet utvikler systemer for indre representasjon av ting og hendelser. De ytre handlingene flytter inn på det indre plan.
• I begynnelsen er begrepene ustabile og skifter innhold etter situasjonen
• Fra 4 års alderen  - tenkningen er nært knyttet til den direkte persepsjonen. Den er intuitiv.

EKSEMPLER

·         En fireåring skal legge like mange brikker i to rekker, vil gjerne legge brikkene i to like lange rekker uavhengig av antall brikker.

• Vannglass A og B like store glass og like mye vann, heller vann fra A over til glass C som er lavere, men bredere. Barnet vil si at det er mest vann i glass B og minst i C, fordi han bruker det mest synlige, høyden på vannet, som vurderingsgrunnlag.

EGOSENTRISME

• Barnet tenker det han/hun selv ser.
• Tenkningen er sentrert omkring eget jeg. Tar utgangspunkt i seg selv og egen situasjon.

FLERE KJENNETEGN VED FØRSKOLEALDEREN

• Animisme (resultat av egosentrisme, døde ting er lik en selv, slår seg, sover etc.)
• Irreversibel tenkning (klarer ikke å snu tankerekkene)
• Klarer ikke å konservere

KONKRET- OPERASJONELT (7-11 år)

·         Tenke logisk og formålsbevisst, dvs. operasjonelt

• Konkret -  kun ved tingene foran seg at barnet klarer å kategorisere, foreta sammenligninger og trekke slutninger
• Vanskeligheter med tekstoppgaver uten konkret materiale
• Overordnede og underordnede begreper, klassifisere og systematisere

FORMELT-OPERASJONELLE STADIET (fra ca. 11 år)

• kan tenke logisk på et abstrakt plan, tankeoperasjonene blir formal logisk
• kan systematisk analysere alle muligheter i en situasjon og trekke de logisk riktige slutningene på grunnlag av gitte antakelser, hypotetisk-deduktiv tenkning.
• Kan sette frem hypoteser og prøve dem ut på en systematisk måte
• Det er nettopp denne evnen til  reell ”vitenskapelig” tenkning som kjennetegner det formelt-operasjonelle stadiet
• Dette er Piagets endemål for beskrivelse av den kognitive utviklingen
• Tenkningen blir mer avansert og kompleks også etter 15 år men bare økt kunnskap, ikke kvalitative endringer i den kognitive strukturen
• Tilsvarende skyldes gale slutninger hos voksne, manglende kunnskap og ikke manglende logisk struktur

KRITIKK AV PIAGET

• Ser barnet i et sosialt vakuum, en aktiv agent som driver frem egen utvikling gjennom handlinger med ting i omgivelsene.
• Studier viser at barnet fra første stund er orientert mot de sosiale aspektene i omgivelsene, og oppsøker sosial interaksjon.
• Utelater  mening og motivasjon som betydningsfullt ved oppgaveløsning

SPØRSMÅL OM ERIKSONS TEORI

Oppgave C

På Flatåsen skolen hadde Hege og jeg et møte med 1.klasse lærer Tone-Merethe. Det var et veldig positivt møte, og vi fikk mange gode og interessante svar.  

1.      Hvordan føler du som lærer at ungene respekterer deg?

-       Hun sier: Det er veldig gjensidig respekt uansett hvilken alder, hvis vi respekterer barna, så respektere de oss.

2.      Merker du noe som lærer at gruppe press starter allerede i 1.klassen? hvorfor? Hvorfor ikke?

-       Hun sier: Det er lite av det på Flatåsen skole, siden vi lærerne er så ops på dette, og hvis vi lærerne ikke hadde fulgt med så kunne dette vert mulig.

  

3.      Hvordan utvikler de seg fra 1- 4 klassen tanke messig?

-       Hun sier: Veldig individuelt. Spørs på hvordan læreren er, og hvordan hjemme situasjonen er. Men merker at de i min klasse har allerede utviklet seg veldig mye. Så lenge de bli hørt og sett så utvikler de seg mye på fra1. til 4 klasse. Disse 4 årene veldig viktige for barna.

4.      Hvordan utvikler de seg fra 1- 4 klassen følelses messig?

-       Hun sier: Det er veldig Individuelt her også. Vi spiller veldig mye på følelsene deres. Og da merkes det veldig mye. Vi bruker rollespill for at barna skal forstå hva sinne er og hvordan andre unger har det, men vi snakker også veldig mye om det generelt i skolen.

5.      Når merke du som lærer at sympati og skyld følelse kommer inn i bilde til barna?

-       Hun sier: Veldig individuelt her også, hvis vi lærerne snakker om det, så lærer de det lettere. Vi bruker å gå grundig inni ting slik at de skal skjønne hva dette er. Vi har lyttekrok hver morgen, og i morges spurte jeg om de hadde gitt noen en klem eller sagt at de var glad i noen. Uansett hvem det var så var dette en fin ting å gjøre.

-       Mens på skyld følelse må vi ikke se lett på. Her bruker vi å gå veldig inn i situasjonen, slik at barna skjønner hva de har gjort.

6.      Hvordan e det og vær lærer for 1 klassen?

-       Hun sier: Det er veldig stressende. Fordi det er mye unger. Vi skulle gjerne hatt flere vokse. Vi er bare 1 lærere og det er 26 barn som jeg har alene.  Men det er veldig koselig, siden de er veldig tillitsfulle og vi kan forme de slik som vi føler at vi vill ha de. Det er grunn muren vi som lærere i 1.klasse bygger. Veldig krevende jobb.

7.      Merker du på ungene når de får en mestrings følelse?

-       Hun sier: Ja, veldig tydelig på 1.klassingene, siden de blir veldig stolte og glade så de viser det veldig mye. Det er ikke lurt å rose de når de vet selv at de ikke har gjort noe bra, siden de er såpass gamle at slike ting forstår de.

8.      Må du som lærer anstrenge deg mye mere når du er 1.klasse lærer i forhold til 7. klasse?

-       Hun sier: Ja, det er mye mere anstrengende å være lærer for 1.klassen enn 7.klassen som jeg hoppet fra. Siden jeg ikke får de dype samtalene med de små som de større. Og jeg kan aldri gå fra de i 1.klassen i 1 sekund. Siden da blir det kaos, så jeg kan ikke en gang å gå og hente meg en kaffe! Siden de trenger oppfølging hele tiden.

9.      Syns du barna har blitt flinkere til å fullføre skole oppgaver?

-       Hun sier: Ja, vi har jobbet veldig mye med arbeids ro, så de klarer og komme seg lengre nå enn det de klarte fra starten på skolen året.

10.  Føler du at ungene har blitt mer kritisk til ting de gjør?

-       Hun sier: Nei de er ikke noe spesielt kritisk til seg selv. Mere spent i starten og tok ting alvorlig. Mens nå stiller de ikke så store krav til seg selv, men ikke for høye krav heller.

11. Hvordan er samspillet mellom skole og hjem? Merker du som lærer noe av dette?

-       Hun sier: Veldig godt samarbeid mellom hjem og skole, siden det jobber vi veldig mye med. Meldebok er veldig mye brukt her på Flatåsen. Veldig godt samarbeid.

12. Hvor viktig er det at det er et godt samspille mellom hjem og skole?

-       Hun sier: For meg er det veldig viktig. Vi må spille på lag. Hvis foreldrene blir negativ til skolen føres dette videre over til barna.

Av: Hege Marie Loe og Maria Chanett Berge